Ukene flyr forbi. I dag er min fjortende dag i ashramen og det føles ut som jeg kom i går. Nå er jeg halvveis og det føles bra. Jeg lærer mye på kort tid - og jeg begynner sakte men sikkert å finne min stemme som yoga-lærer. Denne uken har vært intenst. Så intens at én deltaker valgte å avslutte sitt opphold her. Hodet er fylt med informasjon og jeg blir imponert over hvor mye jeg lærer, på så kort tid. Denne uken har jeg lært å instruere. Det er utfordrende å gi klare instruksjoner, holde tiden i hver posisjon og samtidig holde stressnivået nede. Det er mye å tenke på, men jeg liker at det utfordrer meg. Jeg får på mange måter teste min egen selvtillit - og det er både spennende og skummelt!
Denne uken hadde vi også chanting, sang og dans i yoga-hallen. Det vekket flere spesielle følelser i meg. Levende instrumenter og allsang som gruppe, skapte virkelig en magisk atmosfære i rommet. Jeg kjente på en sterk tilhørighet og åpenhet. Etter chantingen var ferdig, hadde vi ekstatisk dans. Ekstatisk dans er noe jeg vanligvis gjør hjemme alene og i min egen komfortsone - så å danse på den måten rundt menneskene her, var både utfordrende men også svært befriende!
I dag har jeg fri / selvstudie. Jeg merker jeg sitter mer pris på de "små" tingene - som å sove én time lengre, å kunne snakke under frokosten og bare det å ha en hel dag for meg selv. Nå føler jeg meg både motivert og klar for en ny uke! Søndagene i ashramen er virkelig en dag jeg trenger for å lade batteriene og for å klare å fullføre den kommende uken. For det er helt ærlig - blytungt. Det er intenst. Men det er så verdt det!
Masse kjærlighet fra meg, Ingvild Sætre 🧡
Kommentare