I starten av forrige uke gav kroppen min slipp på noe. Jeg kan ikke helt forklare hva den gav slipp på, men noe forsvant. Vi hadde 90 minutter yoga i blinde - noe som var en helt ny og uforventet opplevelse for meg. Jeg kjenner på en enorm stolthet ovenfor meg selv. Det føles ut som jeg har laget rom for noe nytt. Jeg turte å slippe taket og jeg stolte på at kroppen visste hva den trengte. Bevegelsene kom fra kroppen min, ikke hodet mitt. Yoga-matten var våt av tårer, men det føltes befriende. Det var befriende å gi slipp. Selv om jeg følte meg både ydmyk og naken, så lyttet jeg til kroppen min. Jeg turte å stå i ubehagelige sensasjoner, følelser og bevegelser - og det gjorde at jeg kjente en enorm stolthet og kjærlighet til meg selv i slutten av timen.
Jeg er fascinert over hvor mye jeg har lært, på kort tid. Jeg har lært at jeg er kapabel til å forstå og lære mye mer enn det jeg tror. Jeg har begrenset meg selv tidligere. Sannheten er at jeg kan få til så mye mer enn det jeg tror. Jeg må bare tro på meg selv. Det er nok grunnmuren i dette kurset. Jeg styrker selvtilliten min. Jeg styrker kunnskapen min. Jeg styrker fokuset mitt. Jeg styrker troen på meg selv.
Har du tro på deg selv?
Masse kjærlighet fra meg, Ingvild Sætre🌙